Tallgrunnlaget er hentet fra perioden mellom 2000 og 2023, en periode der antallet selskaper vokste fra rundt 100.000 selskaper i 2000 til 250.000 i 2023.
Stacescu og Berzins har sett nærmere på en rekke hendelser som har påvirket selskaper i Norge siden 2000. Noen av hovedfunnene viser:
- Upresise grenser mellom noterte og unoterte bedrifter: Som i andre land, har noterte bedrifter blitt en litt mindre del av økonomien. Oljeprissjokket fra 2014 har spilt en viktig rolle i denn tendensen i det norske markedet. Samtidig har noterte og unoterte bedrifter blitt mer like.
- Familieeierskap er viktig: Familieeide bedrifter er i gjennomsnitt mindre en ikke-familieeide bedrifter. Samtidig representerer de 70 prosent av private bedrifter, 40 prosent av sysselsettingen i private bedrifter, og omtrent 20 prosent av salgsinntekter og eiendeler.
- Dårlig kjønnsbalanse: Mens Norge var et foregangsland i å innføre kjønnskvotering i styrene i store bedrifter har andelen kvinner i styrene og andelen kvinnelige administrerende direktører holdt seg lav, og har bare økt i svært lavt tempo. Samtidig har det vært en gradvis økning i kvinnelige entreprenørskap.
- Store forskjeller i virkningen av formuesskatten: Bare halvparten av norske bedriftseiere betaler formuesskatten, men for rundt 10 prosent utgjør formuesskatten hvert år en stor del av deres personlige likviditet. Eierne av de største privatbedriftene i Norge er ofte blant de 10 prosentene.
- Familiebedrifter viktigst i distriktene: Mens kun 20 prosent av de ansatte i bedrifter med hovedkontor i Oslo-regionen jobber i familiebedrifter, er andelen 60 prosent for bedrifter utenfor storbyene. Fiskeoppdrett er et eksempel av en distriktsbasert industri der familieeierskap er viktig.
- Utenlandske eiere i Oslo-regionen: Nordiske land er små åpne økonomier og utenlandsk eierskap har blitt stadig viktigere. Mens utenlandsk eierskap er betydelig i bedrifter med hovedkontor i Oslo-regionen, er det ganske beskjedent på mindre sentrale steder.
– Dette er helt ny forskning som gir verdifull innsikt i mange aktuelle og delvis betente offentlige diskusjoner gjennom solid tallmateriale og metodikk. Samtidig tilgjengeliggjør vi statistikken og utvider databasen kontinuerlig, sier Bogdan Stacescu, professor i Finans og leder for BIs senter for eierforskning.
– Rapporten retter søkelys på hvordan eierskap og selskapsledelse påvirker verdiskapning og på hvilke effekter politiske vedtak og reguleringer har for norsk næringsliv, sier Janis Berzins, professor i finans, medforfatter og leder for BIs senter for eierforskning.
Få overlever
Rapporten viser at den typiske norske bedriftsstørrelsen, målt ved inntekter, totale eiendeler og ansatte har falt i perioden som følge av en tilstrømming av mange små bedrifter. Størrelsesfordelingen av norske selskaper er svært skjev med mange små bedrifter og noen få veldig store.
– Veldig mange nye selskaper overlever ikke lenger enn noen år i drift og om lag halvparten av alle selskaper er konkurs eller nedlagt i løpet av fem år. Overlevelsesraten er enda lavere i nedgangsperioder, som under finanskrisen i 2008, oljeprissjokket i 2014 eller Koronapandemien i 2020. Det er viktig for å forstå hvilke faktorer som bestemmer suksessen til nye firmaer, sier Stacescu og Berzins.
Senter for eierforskning (CCGR) ble opprettet i 2005 og har som formål å produsere forskning om hvordan eierskap og styring påvirker bedrifters verdiskapning og deres interessenter.
Senteret har et eget rådgivende organ som består av Camilla Hagen Sørli (Canica), Leiv Askvig (Sundt), Morten Bergesen (Havfonn), Morten Borge (Ferd), Eilert G. Hanoa (Real-Forvaltning), Frederik Selvaag (Selvaag Gruppen) og Christen Sveaas (Kistefos).
Lenke til hele rapporten: An Overview of Norwegian firms