Slutt å spå kronekursen – gjør dette i stedet!
Så godt som alle forsøk på å spå valutakurser er meningsløse. BI-forsker Espen Henriksen mener at bedrifter som innser det, og heller setter seg inn i mekanismene i valutamarkedet, kan unngå risiko og gjøre bedre beslutninger om valuta.
Det er «vanskelig å lage gode prognoser» for kronekursen, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache med en valutanyhet til DNs lesere i august. Akkurat det har jo Norges Bank bevist mange ganger – for eksempel gjennom sine valutaprognoser i 2023.
– Det å prøve å spå hvordan valutakurser vil utvikle seg, går egentlig på tvers av all teoretisk innsikt og grunnleggende logikk i verdens finansmarkeder, sier Handelshøyskolen BIs profilerte forsker og foreleser Espen Henriksen.
Han synes ikke det er så rart at selv proffene bommer. Både teori og empiri har vist at valutaprognoser fra selv de antatt beste som oftest slår feil.
– Å spå valutakursers utvikling er meningsløst og risikabelt, men det er avgjørende at bedrifter lærer seg å forstå risikoen de er eksponert for. Riktig bruk av finansielle instrumenter kan fjerne mye av denne usikkerheten, sier Espen Henriksen, ved BI. Foto: CF-Wesenberg
Viktig å forstå valutamarkedene
– Markedene er altfor store og konkurranseutsatte til at noen kan lykkes over tid med å «vedde på valutaer». Det blir gjetninger som i beste fall er meningsløse, og som i verste fall kan sette verdier og arbeidsplasser på spill, slår han fast.
Selv om ingen kan spå nøyaktig hvordan valutakursen vil utvikle seg, vet vi at valutamarkedet fremover vil være svært usikkert og at svingningene kan bli store. Vi vet også at endringene vil slå svært forskjellige inn på bunnlinjen til forskjellige bedrifter.
Likevel mener han at det er uhyre viktig at bedrifter som har valuta-eksponert virksomhet lærer seg mer om å forholde seg profesjonelt til valutamarkedene. Med det mener han at de bør kjenne til mekanismene i disse markedene, for dermed å forstå hvilken risiko selskapet deres egentlig er eksponert for – ikke for å prøve å spå utviklingen i kronekursen.
– Forskning har dokumentert hvor stor usikkerhet det er rundt fremtidig valutakursutvikling. Samtidig har det gitt oss masse nyttig innsikt i om og når finansielle instrumenter kan fjerne eller redusere mye av denne usikkerheten – når det bare brukes riktig. For næringslivet er det derfor uhyre viktig å forstå når det kan ligge verdiskaping i å benytte slike instrumenter, sier han.
Denne høsten vil Henriksen gi en praktisk innføring i valutaverktøy for bedrifter. Selv om sikring mot valutarisiko kan være rimelig, understreker han at utgangspunktet bør være å ikke forsikre seg – med mindre det tydelig øker verdien for virksomheten. Foto: Alexander Eriksson/BI
Ikke dyrt å forsikre seg – men…
Henriksen skal forelese om nettopp forståelse for valutarisiko og -sikring på et kurs som Handelshøyskolen BI arrangerer over to fredager i november. Der vil han kombinere informasjon fra praktisk innrettet forskning på området med en innføring i konkrete valutaverktøy, nettopp for å gi en rimelig inngangsport til den innsikten han mener norske bedrifter bør bygge opp.
– Det er stor konkurranse i markedet for løsninger som kan sikre små og store selskaper mot usikkerheter i valutakursutviklingen. Det har drevet ned prisene for slik forsikring, og hvis du «shopper litt rundt» hos flere finansinstitusjoner, behøver det ikke være så dyrt å forsikre seg, sier han – før han iler til med en presisering:
– Men det er ikke dermed sagt at du bør gjøre det!
For selv om en forsikring kan være relativt rimelig, mener faktisk BI-foreleseren at utgangspunktet alltid bør være å ikke forsikre seg. Folks vilje til å ta risiko kan variere, men alle ønsker mer verdi. Derfor mener Henriksen at alle som vurderer å kjøpe valutaforsikring, bør kunne argumentere for hvordan den kan øke verdien av virksomheten.
Henriksen fremhever at forskningen hjelper bedrifter med å håndtere valutarisiko på en måte som maksimerer verdiskapingen, i stedet for å basere seg på gjetninger. Foto: CF-Wesenberg
Må gi verdiskaping
Når det er sagt, har Henriksen mange eksempler på at valutasikring kan skape verdi:
– Sett at banken får det for seg at bedriften din kan få betalingsproblemer hvis kronen plutselig svekkes. Det kan lede banken til å ta forbehold som øker bedriftens lånekostnader. Hvis dere da kan dokumentere at dere har en god strategi for å sikre bedriften mot sånne valutautslag, kan det både gi gunstigere lånebetingelser og øke overskuddene – og trygge arbeidsplassene samtidig, slår han fast.
Videre understreker han at en veloverveid valutasikringsstrategi kan bidra til at bedriftens overskudd blir mer stabilt. Det kan redusere behovet for å hente ny, dyr kapital, og dermed oppnå mange av de samme fortrinnene som i forrige eksempel.
– Over hele verden pågår det viktig forskning innrettet mot finans og samfunnøkonomi, og det gir oss en stadig mer inngående forståelse for denne typen problemstillinger. Noen forhold er forskerne stort sett enige om, mens meningene er mer delte i andre spørsmål.
– Oppgaven for meg og mine kolleger i akademia, er derfor å koke ned de viktigste ideene til håndfast kunnskap som folk umiddelbart kan bruke til å ta bedre beslutninger i næringslivet. Det vil gjøre dem i stand til å slutte å gjette, og heller håndtere valutakursrisiko på en måte som gjør at verdiskapingen blir størst mulig, sier Henriksen.
Lær mer om valuta og valutarisiko
I november tilbyr Handelshøyskolen BI et todagerskurs i valutarisiko med Espen Henriksen. Kurset gir deg praktiske verktøy for å bedre forstå valuta og kunne beslutte hvordan valutarisiko bør håndteres.
- Varighet: to dager
- Sted: BI campus Oslo
- Pris: 6 900,-