– Studiene ga meg et fokusskifte i karrieren

Marie Indrelid Winsvold ser utover det som i dag er en containerhavn. I bakgrunnen ligger Sørenga. På den grå plassen skal fjordbyen Oslo få sin etterlengtede utbygging på østkanten.

Tusen meter havnepromenade, park og innbydende arkitektur. Boliger, servering, arbeidsplasser og kultur. Grønlikaia er det siste store transformasjonsområdet i Bjørvika.

Hav Eiendom holder ikke tilbake på ambisjonene. Det skal utvikles en bydel på 200.000 kvadratmeter for trivsel og et godt liv for Oslos befolkning.

– Utbyggingen skal ikke gå ut over mennesker andre steder på kloden, sier Winsvold.

Hun er bærekraftsansvarlig i Oslo Havns eiendomsselskap, Hav Eiendom, og har en lang karriere innen infrastruktur- og utbyggingsprosjekter.

– Mange tror Oslofjorden er død. Det stemmer ikke, men det er ikke mye liv igjen. På Grønlikaia tar vi grep for å sikre mangfoldet på land og i vann, sier Winsvold.

Startet karrieren i Botswana

25 år gammel flyttet Winsvold til Botswana. Der bodde hun i tre år og fikk blant annet sitt første barn. I det sør-afrikanske landet var hun ansvarlig for veiprosjekter i utkantområder, og på det meste hadde hun 15 formenn og 300 arbeidere under seg.

Ledererfaring hadde hun derimot ikke så mye av.

– Men jeg fikk det da, sier hun lattermildt. Winsvold takker spesielt sin lokale assistent som satte sin karriere på at hun skulle lykkes.

Det ble etter hvert flere opphold i Afrika, inkludert Kenya, Tanzania og Mosambik. Hun tenker ofte på hvordan oppholdene i utlandet har formet henne.

 
– Når man skal utvikle en ny bydel, kjøper man inn materialer og råvarer fra hele verden. Hvor kommer det egentlig fra? Hvordan har råvarene blitt utvunnet? Hvordan har arbeiderne hatt det? Dette er noe vi må vite hundre prosent, sier Winsvold. Foto: Jan Morten Bjørnsen.

– Erfaringene fra Afrika har gjort meg mer opptatt av samspillet mellom mennesker, natur og infrastruktur, sier hun.

– Når vi bygger her på Grønlikaia for eksempel, bruker vi materialer og råvarer fra hele verden. Vi skal bygge ut dette området til glede for Oslos befolkning, men uten at det går utover mennesker eller miljø andre steder i verden.

Grønn vekst og konkurransekraft

Klima og miljø har ikke alltid vært den største prioriteringen i byggebransjen. Gradvis har interessen, kunnskapen, og ikke minst viktigheten, fått en rolle i både Winsvolds karriere og hele bransjen for øvrig.

Winsvold har vært opptatt av å stadig bygge på kompetansen og i 2018 var svaret å studere ved siden av jobben. Da det dukket opp en mulighet til å studere Grønn vekst og konkurransekraft på BI, var ikke Winsvold i tvil.

Da Winsvolds var ferdig med studiet, var hun fast bestemt på én ting:

– Jeg skal kun jobbe med det som er meningsfylt for meg, og som kan bidra til det jeg tror er en bedre fremtid for alle.

På Grønn vekst og konkurransekraft lærte Winsvold blant annet om Kate Raworths Doughnut Economics (Smultringøkonomi). Det har hun tatt med en videre til Hav, som har lansert verdens første rapport om byutvikling basert på Kate Raworths rammeverk. Foto: Jan Morten Bjørnsen.

God business å tenke bærekraftig tidlig i prosessen

På spørsmål om hva en bærekraftsansvarlig i Hav Eiendom gjør, svarer Winsvold kontant:

– Bidra til at byutviklingen i fjordbyen blir bedre for menneskers trivsel og klodens helse.

Rapporten «Doughnut Economics in Grønlikaia» (DEiG) ble lagt frem i oktober 2022 og er den første av sitt slag i Norge og internasjonalt. Målet er at arbeidet kan inspirere eiendomsaktører, næringsliv og andre.

Ifølge Hav Eiendom er Doughnut Economics' store styrke at den setter sosiale og økologiske forhold i et lokalt og globalt perspektiv – og ser alle disse i sammenheng. Dette mener Hav Eiendom er nøkkelen for å få til en helhetlig, sirkulær og bærekraftig byutvikling på Grønlikaia.

Winsvold forteller at det er god business å tenke bærekraftig tidlig i prosessen. Dette var blant annet noe hun lærte på BI.

– Har man denne prioriteringen lenge før første spadetak er tatt, vil alle vinne sier hun.

– Man må løse ting på en måte, som gagner natur, miljø, mennesker og økonomi, lokalt og globalt. Hvis vi ivaretar dette først senere i prosessen, blir det ofte et fordyrende ledd.