Normalisering av urett

Avsløringene av juks i hoppsporten gir innsyn i hva det er som bidrar til å skape og vedlikeholde etiske overtramp i organisasjoner. Det handler gjerne om normalisering av urett. Handlemåter som opprinnelig er egnet til å skape moralsk ubehag og tvil, er blitt den nye normalen. Tidligere hoppstjerne Johan Remen Eriksen uttaler at «Normen i sporten har vært at hvis du ikke blir tatt, så har du ikke jukset». Det er også typisk at ansvaret for overtramp legges utenfor en selv. En annen tidligere topphopper Daniel-André Tande uttaler at ansvaret ligger i et komplisert regelverk, inkonsekvente kontroller, og hos hoppsportens styrende organ, Det internasjonale skiforbundet (NRK 12. mars).

Hva kan vi lære av det dramatiske forløpet som hoppsporten har gjennomgått nå? Mønsteret som avtegner seg, kan oppstå i helt andre kontekster. Ved å sette ord på ulike stadier underveis, kan vi lære oss å gjenkjenne fellestrekk og ta initiativ for å unngå utglidning. I moralpsykologien skiller vi mellom tre stadier:

1. Moralsk dissonans: Aktørene er fristet eller beordret til å gjøre noe som går imot deres egen moralske overbevisning. Det er en opplevelse som kan gjøre at aktørene snur ryggen til dette alternativet. Det er uaktuelt å handle imot sin egen moral. En annen mulighet er at de gjør forsøk på å stilne det moralske ubehaget. Det skjer gjennom:
2. Moralsk nøytralisering: Her lager aktørene bortforklaringer og unnskyldninger for seg selv, slik at terskelen for å gå videre, senkes. Dette er ikke vårt ansvar. Alle andre driver med det. Ingen tar skade av om vi gjør dette. Vi skylder våre støttespillere å gjøre alt vi kan for å vinne. Kontrollørene er urimelige. Slike nøytraliseringer kan skape grunnlag for:
3. Normalisering av urett: Nå er alle rester av moralsk dissonans borte. Det som opprinnelig fremsto som et umoralsk grep, er blitt den nye normalen som vi har lært oss å leve med. 

Denne tredelte modellen kan brukes til å forstå fenomener som korrupsjon, doping, voldsutøvelse og forskerjuks. Jeg har selv brukt den i en studie av forløpet til finanskrisen på Island. Sammen med den islandske filosofen Salvör Nordal undersøkte jeg utsagn fra sentrale aktører i finansindustrien i landet i årene før kollapsen. Vi fant at de rapporterte om moralsk dissonans i tilknytning til egen høyrisiko-praksis overfor sine kunder, men at denne gradvis avtok etter hvert som flere i bransjen brukte de samme metodene. Dette la grunnlag for en normalisering av tvilsom finanspraksis i landet.

Det må normaliseres å utfordre hverandre i etiske spørsmål

Utsagn fra tidligere og nåværende hoppere tyder på en lignende utvikling i hoppmiljøet. Flere av dem retter pekefingeren mot den internasjonale organisasjonen, og vekk fra seg selv. Det er et typisk nøytraliseringsgrep å legge ansvaret hos systemet, regelmakerne og kontrollørene.

Det er særlig under trinn to og moralsk nøytralisering at ytringsklimaet i organisasjonen settes på prøve. I hvilken grad møtes forslag om snarveier og juks med motforestillinger? Hva slags friksjon mobiliseres når noen foreslår å manipulere hoppdrakter og bindinger? Dette er vippesituasjoner hvor modige stemmer kan gjøre miljøet sitt en tjeneste ved å yte motstand. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen da ingeniørene i Volkswagen diskuterte dieselmotorer og utslipp, og en av dem foreslo en måte å lure testerne på. Var det noen som protesterte rundt bordet, eller kunne dette forslaget umiddelbart skli friksjonsfritt videre?

Normalisering av urett er trolig noe som kan skje hvor som helst, når som helst, med hvem som helst. Vi kan være tilbøyelige til å tenke at det aldri kan ramme oss eller meg. Til det har vi for god moral og for velutviklet samvittighet. De etiske varsellampene vil blinke friskt og iltert så snart et umoralsk forslag lanseres. En slik selvforståelse kan stå i veien for læring og beredskap. I stedet for å satse på at høy moral skal fungere som en garanti mot overtramp, gjelder det å dyrke frem et fellesskap hvor det er normalt og forventet å utfordre hverandre i etiske spørsmål. Du er ikke en humørløs moralist selv om du påpeker tilløp til moralsk nøytralisering i interne samtaler.

Godt lederskap handler her om å oppmuntre til og belønne folk som tør å yte etiske friksjon. Den trenger gjerne å komme tidlig i en prosess, siden normalisering er noe som etableres raskt og kan kvele videre samtale.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/oyvind-kvalnes/dn-ledelse/normalisering-av-urett/2-1-1793718