Manglende balanse har konsekvenser for hvilke saker og temaer som løftes opp på Stortingets talerstol.
Støres regjering er kjønnsbalansert, men arbeiderklassen og distriktene er underrepresentert. På Stortinget er kvinner, unge og personer med arbeiderklassebakgrunn i mindretall. Forskningen vår viser at manglende balanse har konsekvenser for hvilke saker og temaer som løftes opp på Stortingets talerstol.
Ser man kun på voteringene i Stortinget, kan det være lett å undervurdere betydningen av representantenes bakgrunn. Kun i spesielle saker, som lokale infrastrukturprosjekter eller spørsmål om moralske overbevisninger, avviker stortingsrepresentanter fra partilinjen.
Siden partiledelsen i stor grad styrer representantenes videre politiske karriere – blant annet gjennom komitéplasseringer og fremtidige nominasjoner – sikrer de høy partidisiplin.
Det er likevel grunn til å tro at representantenes bakgrunn kan være viktig for hvilke temaer som løftes frem i Stortinget, hvilke saker som gis oppmerksomhet og hvilke hensyn som vektlegges.
I en ny forskningsartikkel analyserer vi stortingstaler for å forstå prioriteringer til individuelle representanter. Taler gir innsikt i politikernes intensjoner før lovvedtak, kan belyse interne uenigheter i partiene og kan avdekke eventuell motstand mot politiske kompromisser.
16 av 20 ministre er fra urbane strøk
Ved bruk av maskinlæringsteknikker analyserer vi 222.000 taler holdt i perioden 1981–2021. På tvers av samtlige kjennetegn vi undersøker (kjønn, alder, grad av urbanisering og klassebakgrunn) dokumenterer vi betydelige, systematiske forskjeller, selv når vi sammenligner stortingsrepresentanter fra samme parti og fagkomité.
Vi finner at:
- Unge politikere snakker mer om barnehager og utdannelse, mens deres eldre kolleger i større grad fokuserer på helserelaterte spørsmål.
- Kvinner vier mer oppmerksomhet til familie- og velferdspolitikk enn sine mannlige kolleger.
- Politikere fra utkantstrøk tar ofte opp distrikts- og jordbrukspolitikk, mens politikere fra urbane strøk prioriterer byrelaterte temaer, som kriminalomsorg.
- Politikere med bakgrunn fra tjenesteyrker snakker mer om barn og utdannelse, mens de med arbeiderklassebakgrunn oftere tar opp jordbruk og forsvar.
For å vurdere om ordene vår maskinlæringsmodell identifiserer som polariserende faktisk har substansiell betydning, benytter vi data fra valgundersøkelsene. Der bes velgerne nevne én eller to saker som var viktige for deres stemmegivning.
Kort oppsummert finner vi at kvinnelige politikere oftere representerer politikkområder som er særlig viktig for kvinner, unge politikere prioriterer saker som engasjerer yngre velgere og politikere fra distriktene fremmer i større grad distriktsinteresser.
Da Jonas Gahr Støre satte sammen sin siste regjering, sørget han for en perfekt kjønnsbalanse med ti kvinner og ti menn. Samtidig valgte han en regjering med en klar overvekt av ministre fra urbane strøk. Hele 16 av 20 ministre bor i byer, og syv av dem kommer fra Oslo og Akershus.
Til tross for at dette er en ren Arbeiderparti-regjering, har få av ministrene arbeiderklassebakgrunn, og de fleste har foreldre med bakgrunn fra akademiske eller administrative yrker.
Vår studie viser at stortingspolitikernes bakgrunn påvirker hvordan politikken utformes. Når Støre setter sammen en regjering med et tydelig urbant preg og begrenset representasjon fra arbeiderklassen, er det grunn til å tro at dette også vil forme regjeringens politikk.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/politikk/mangfold/forskning/god-kjonnsbalanse-men-hvor-er-distriktene-og-arbeiderklassen/2-1-1785596