Regelen for oljepengebruk bør ikke ta utgangspunkt i Oljefondets verdi ved årsskiftet, men på en gjennomsnittsverdi for de fem siste årene.
I januar stilte Ulf Sverdrup et viktig spørsmål: «Tåler Oljefondet kriser?». Mer presist, er vi forberedt på hvordan et kraftig verdifall i Oljefondet vil påvirke statens handlingsrom?
Svaret er nei, men en enkel justering av handlingsregelen kan gjøre oss bedre rustet.
Ved utgangen av 2024 var Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland, SPU) verdsatt til 19.742 milliarder kroner. Med dagens handlingsregel kan vi ta ut 592 milliarder i 2025, noe som dekker mer enn 25 prosent av de planlagte utgiftene i nasjonalbudsjettet for 2025.
Den enorme formuen vi har i Oljefondet er utvilsomt et gode for Norge. Det muliggjør økt offentlig forbruk uten økte skatter eller lavere skatter uten lavere offentlig forbruk.
Men størrelsen på fondet er også en utfordring. Når fondet dekker 25 prosent av statens utgifter, vil regjeringens handlingsrom variere mye med utviklingen i internasjonale finansmarkeder.
Dersom fondets verdi for eksempel skulle falle med 20 prosent, må staten redusere utgiftene med fem prosent eller rundt 100 milliarder kroner. Det vil utvilsomt bli vanskelig.
Nå er det rom for skjønn i politikken slik at et slikt umiddelbart kutt sannsynligvis vil utsettes noe over tid. Utfordringen er at vi helst utsetter slike justeringer når det går dårlig, men ikke når det går godt. En slik asymmetrisk justering innebærer i så fall at man må kompensere ved å redusere uttaket noe i normale tider (boks 3.4 i Nasjonalbudsjettet 2024).
En enkel oppdatering av handlingsregelen kan løse problemet
Ta ut tre prosent av den realjusterte gjennomsnittlige verdien av Oljefondet over de siste fem årene.
Dette vil bety at vi kan bruke omtrent 460 milliarder kroner i 2025, i stedet for 592 milliarder med dagens regel.
Det er minst tre konsekvenser av en slik justering:
- Mer stabile årlige uttak. Den oppdaterte handlingsregelen vil innebære at eventuelle svingninger i fondsverdien har mye mindre utslag på handlingsrommet på kort sikt. Hvis fondet for eksempel skulle falle med 20 prosent vil det kun bety at staten må kutte utgiftene med 1,25 prosent, mot fem prosent i dag. Samtidig betyr det at justeringen er symmetrisk slik at en stor verdiøkning i fondet, som i dag, også vil fases inn gradvis.
- Mer forutsigbart budsjettarbeid. En utfordring de siste årene er at fondets verdi varierer mye på kort tid. Det betyr at rammene for statsbudsjettet endrer seg raskt. For eksempel har handlingsrommet for 2025 økt med mer enn 100 milliarder siden fremleggelsen av nasjonalbudsjettet i oktober 2024, fordi verdien på Oljefondet ved utgangen av 2024 er betydelig høyere enn anslått i oktober. Dette svekker statsbudsjettets disiplinerende rolle som ramme for offentlig pengebruk. Det innebærer også at en større andel av pengebruken bevilges over revidert nasjonalbudsjett – en mindre grundig prosess som sannsynligvis fører til mer sløsing. Den oppdaterte handlingsregelen vil bidra til mer langsiktighet i budsjettarbeidet fordi man med større sikkerhet kan forutse handlingsrommet neste år.
- Noe mer ustabil fondsverdi. Utviklingen i fondets beholdning kan bli noe mer ustabil fordi man tar ut litt mer i dårlige tider og mindre i gode. Men siden uttakene uansett ville blitt utjevnet i nedgangstider, er denne kostnaden sannsynligvis liten.
Nytten av en slik omlegging av handlingsregelen – mer stabilitet og langsiktighet – er betydelig, mens kostnaden – mer ustabil fondsutvikling – virker liten. En slik omlegging bør derfor vurderes i dag mens vi fortsatt opplever gode tider for Oljefondet.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/oljepengebruk/handlingsregelen/finanspolitikk/tid-for-oppdatert-regel-for-oljepengebruk-ma-tale-kriser-bedre/2-1-1777569