Hvis økonomer ikke klarer å formidle på en tilgjengelig måte, oppstår et tomrom andre kan fylle. Se bare på debatten om strømpriser og EØS – følelsesladede argumenter dominerer.
Det er bred enighet om at toll skader økonomien mer enn den hjelper. Likevel lykkes USAs president Donald Trump med å overbevise velgere om at proteksjonisme er en del av løsningen når Amerika skal settes først.
Hvordan har det seg at økonomiske grunnprinsipper ikke når frem?
En del av svaret kan ligge i økonomifagets økte avstand til folk flest.
Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» har vekket et engasjement langt utenfor de vanlige kretsene av økonomiinteresserte. Noe av suksessen skyldes en solid markedsføringskampanje, men viktigere er at boken tar for seg et tema av stor samfunnsmessig betydning på et språk folk forstår.
Da Ragnar Frisch vant Nobelprisen i økonomi i 1969, ble han spurt om idealer i sin forskning. Han svarte at han etterstrebet å «bringe sosialøkonomien ut av snakkestadiet» og over i en mer presis, vitenskapelig retning.
I tiårene som fulgte ble samfunnsøkonomifaget stadig mer matematisk. Dette utløste etter hvert en debatt om hvor tilgjengelig faget var for samfunnet rundt – en diskusjon som særlig blusset opp i kjølvannet av finanskrisen, blant annet gjennom initiativer som Rethinking Economics.
Journalist Hanne Skartveit uttrykte samme bekymring overfor professor Magne Mogstad i en VG-podkast, der hun fortalte at hun som student leste Karl Marx og Adam Smith med stor interesse, mens moderne økonomisk litteratur fremsto utilgjengelig: «det er bare tall og ligninger». Mogstad parerte med at matematikken er et svært presist språk: der ord kan være tvetydige og åpne for tolkning, etterlater matematikken ingen rom for tvil.
Mogstad har helt klart et godt poeng. Med modeller som strammes opp av matematikk kan samfunnsøkonomer studere hypotetiske spørsmål, som for eksempel hva som vil skje når tollsatsene øker. Slik får vi en bedre forståelse av økonomiske sammenhenger og kan ta mer informerte valg. Spesielt er det nyttig når vi veier ulike hensyn mot hverandre. Det er tross alt lettere å sammenligne to tall enn to magefølelser.
Følelsemessige argumenter dominerer
Men denne presisjonen har en ulempe: Språket som brukes blir ofte så teknisk at det stenger ute alle som ikke har inngående kjennskap til økonomifaget.
Et illustrerende eksempel er begrepet «bnp for Fastlands-Norge». I en quiz blant venner, trodde flere at Fastlands-Norge refererte til Norge uten øyer. For en utenforstående er det kanskje ikke så rart å trekke den slutningen: Hvem skulle vel gjettet at det egentlig betyr «Norge utenom petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart»?
Selv om bnp er et mye brukt begrep, er det mange som ikke forstår hva det betyr. Tekniske uttrykk som dette virker avskrekkende om man ikke allerede er dypt inne i den økonomiske terminologien, og de blir sjelden forklart når økonomer diskuterer seg imellom.
Økonomer er ikke alene om å streve med formidling av sitt fagfelt. De fleste fagfelt har sin egen terminologi og vitenskapelige metode, ikke minst interne diskusjoner. Forskjellen er at økonomi handler om virkeligheten folk lever i – priser, lønninger, arbeidsplasser, skatter og avgifter. Alle har en mening om disse temaene, og de utgjør kjernen i mye av den politiske debatten.
Hvis økonomer ikke klarer å formidle innsikten sin på en tilgjengelig måte, oppstår det et tomrom som andre kan fylle.
Se bare på debatten om strømpriser og EØS. Følelsesladede argumenter dominerer ofte mediebildet, mens komplekse beregninger blir et bakteppe få orker å sette seg inn i.
Når fagfolk ikke lykkes med formidling, risikerer vi at den offentlige samtalen styres av de som er best på retorikk – ikke de som har best forståelse av virkeligheten.
Dette gjelder også kritikken mot «Landet som ble for rikt». Flere økonomer har påpekt feil og mangler i boken, men kritikken blir ofte komplisert. Harald Magnus Andreassen og Kjell Roland påpeker for eksempel at offentlig sektor har vokst raskere enn Fastlands-bnp, men ikke raskere enn fastlandets inntekter. For den som allerede synes bruttonasjonalprodukt er et vanskelig ord, blir det neppe lettere av å måtte forholde seg til bruttonasjonalinntekt i tillegg.
Noen vil innvende at forenklede budskap vil gå på bekostning av faglig presisjon. Det er en reell bekymring. Men det er forskjell på å forenkle og forvrenge.
Frisch tok økonomifaget bort fra snakkestadiet. Nå må vi bli mer bevisste på hvordan vi snakker. For jo mer teknisk faget blir, jo mer krever det å formidle faget på en forståelig måte.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/okonomi/kommunikasjon/politikk/okonomene-ma-snakke-sa-folk-forstar-dem/2-1-1778422