Bullshit-spillet

Den nyinnsatte presidenten i USA blir ofte kalt en løgner. Mye av det han serverer av tilsynelatende løgn, er imidlertid såkalt bullshit. Og det gjelder ikke bare ham.

Uttrykket bullshit var opprinnelig et skjellsord om påstander som virket som det reneste vrøvl. I dag er uttrykket normalisert, og det blir forsket på som et fenomen.

Essensen i bullshit er at det er påstander som slenges ut uten hensyn til hva som faktisk er sant og hva som er feil.

Forskjellen mellom bullshit og løgn er at en løgn brukes bevisst for å tildekke sannheten. Bullshit innebærer derimot at den som snakker ikke har respekt for sannheten eller kunnskapen på området det gjelder. Ofte skyldes det nettopp manglende kunnskap.

Mye tyder på at bullshit brer seg. Ikke minst på områder der det konkurreres om makt og innflytelse, som politikk, ledelse, journalistikk og sosiale medier. Ledere, HR-folk, IT-stab og markedsførere strør stadig om seg med tomme slagord, nye begreper og forkortelser, pakket inn i påstander som gir liten eller ingen mening. Ofte med god støtte av innleide konsulenter. Motstanden er ofte liten.

De som bullshitter mest, lyver også mer enn andre. De er ofte selvsikre, men mindre ærlige og oppriktige. De vil bli sett på som dyktige og ønsker seg status, makt eller penger. De lykkes ofte i å virke overbevisende.

De som lettest faller for bullshit, er ofte omgjengelige, intuitive i måten å tenke på og naive. Mange av dem har liten kunnskap om det saken gjelder.

Slik utvikler du en anti-bullshit kultur

Ifølge forskeren André Spicer, som har skrevet boken «Business Bullshit», spiller mange ledere og medarbeidere et bullshit-spill. Mange blir med på spillet for å bygge et positivt inntrykk av seg selv, bli inkludert og dermed få påvirkningskraft til å oppnå det de ønsker.

I bullshit-spillet vet alle, unntatt de mest naive, at de deltar i et spill. Men ingen vil innrømme det. Heller ikke for hverandre. Spillet blir en kommunikasjonskultur der det tomme, meningsløse og usagte dominerer.

En bullshit-kultur skaper overfladiske vurderinger og diskusjoner, og bare grunn enighet. Dette fører ikke til gode eller evidensbaserte beslutningsprosesser. Bullshit-spillet er immunt mot fakta, kunnskap og kritiske vurderinger. Bullshit-spillet dreper dermed grunnlaget for en effektiv, kunnskapsbasert organisasjon.

Mange kvier seg for å avsløre bullshit og notoriske bullshittere. For å dempe bullshit-spillet i en organisasjon er det likevel nødvendig at ledere tør. De kan for eksempel vise nysgjerrighet ved å stille utdypende spørsmål. De kan også vise at et utsagn kan tolkes på forskjellige måter, eller utfordre en påstand rent faktamessig og ikke minst språklig. Gode bullshittere har ofte gode talegaver.

Det er viktig å huske at bullshitting ikke er det samme som å lyve, og at noen bullshitter uten å være klar over det selv. De kan både være og virke velmenende.

Helst bør ledere forsøke å utvikle en anti-bullshit-kultur. I en slik kultur forventer man bullshit og forsøker systematisk å avdekke bullshit ved å lete etter tomme, meningsløse eller misvisende påstander uten hold i fakta. Dette innebærer at fakta og kunnskap vektlegges fremfor meninger, ønsketenkning eller besnærende retorikk.

Et åpenbart sted å starte er å eliminere alle møter, prosjekter og komiteer som ikke har et tydelig og faktabasert formål, men som derimot kan være tegn på en ineffektiv bullshit-kultur. Både ledere og medarbeidere bør dessuten sette spørsmålstegn ved alle forslag til slagord, verdier eller visjoner som er selvfølgelige, tomme eller komplett meningsløse.

Det burde være nok å ta av.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/dn-ledelse/bullshit-spillet/2-1-1772656