Økt toll trekker opp prisene på varer og tjenester som berøres, men svekker også etterspørselen og gir økt usikkerhet. Slikt demper inflasjonen og taler for flere rentekutt, både hjemme og ute.
I år er det ventet en økning i tollsatser mellom USA og landets handelspartnere. Det er en pågående diskusjon hvorvidt økte handelsbarrierer kan føre til færre rentekutt, både her hjemme og i andre land.
Høyere tollsatser har økt kostnadene for både amerikanske forbrukere og produsenter, viser flere studier som har analysert konsekvensene av amerikanske tolløkninger i perioden 2018–2019 (Amiti mfl., 2019; Flaaen og Pierce, kommende; Fajgelbaum mfl., 2020).
Til tross for betydelig usikkerhet rundt omfanget og nivået på fremtidige tollsatser, ventes det at flere importrestriktive tiltak vil presse prisene oppover. Dette, sammen med en overraskende sterk vekst i USA, kan være med på å forklare hvorfor utsiktene til langsiktige renter har økt.
Flere økonomer ser nå for seg færre rentekutt også i Norge.
Den totale effekten av tolløkninger på inflasjon og rentesetting er imidlertid kompleks. Mens økte tollsatser driver opp prisene på visse varer og tjenester, er det vanskelig å tallfeste den samlede effekten på prisveksten. Studiene nevnt ovenfor finner at selv om økt toll har styrket innenlandsk produksjon i enkelte sektorer, har den samlede økonomiske effekten vært negativ.
Svakere aktivitet vil i seg selv dempe prisveksten
Utover den direkte effekten av tolløkninger kan økt usikkerhet rundt handelspolitikken også virke veksthemmende. For eksempel viser en studie av Caldara mfl. (2020) at forhandlinger og innføring av nye tollsatser økte usikkerheten blant økonomiske aktører i 2018, noe som førte til en reduksjon i investeringene i USA, særlig i industrisektoren.
En nyere studie av Bergin og Corsetti (2023) viser dessuten at endringer i tollsatser skiller seg fra andre typer tilbudssjokk, da disse virker mest gjennom endringer i etterspørsel, og ikke bedriftenes kostnader. Disse forskerne argumenterer for at den optimale responsen fra sentralbankene på økte tollsatser bør være å senke renten for å motvirke produksjonsfallet, selv om dette på kort sikt kan øke prisveksten.
Forskningen ovenfor stemmer godt overens med fremtidsscenarioer skissert i siste IMFs World Economic Outlook og et arbeidsnotat fra Peterson Institute for International Economics (PIIE) av McKibbin mfl. (2024). Basert på ulike antagelser om USAs tollpolitikk og med ulike modeller som ligger til grunn, viser de ovennevnte analysene at tolløkninger har en mer betydningsfull effekt på økonomisk aktivitet enn på inflasjon.
Høyere tollsatser vil derfor resultere i lavere renter.
Isolert sett peker økte tollsatser altså mot flere rentekutt, ikke færre.
Analysene viser også at mens økonomisk aktivitet i USA er ventet å falle i alle scenarioer, er konsekvensene for euroområdet mer usikre. Avhengig av hvilke land som berøres av USAs tollpolitikk, kan aktiviteten i euroområdet både øke og falle.
Sammenlignet med september i fjor forventer markedsaktørene nå færre rentekutt i USA, mens forventningene for euroområdet har gått i motsatt retning. Økte renteforventninger i USA kan reflektere et mer optimistisk syn på økonomien, der markedsaktørene legger vekt på den siste tidens utvikling og/eller antar mildere effekter av tolløkninger enn i de ovennevnte analysene.
Forventninger om skattelettelser og større budsjettunderskudd kan også stimulere den økonomiske aktiviteten.
Dette, sammen med svake vekstutsikter i euroområdet, kan være med på å forklare hvorfor renteforventningene utvikler seg i motsatt retning i de to økonomiene.
For Norge, som eksporterer tre fjerdedeler av varer og tjenester til Europa og kun tre-fire prosent til USA, vil utviklingen i Europa være viktigst. Scenarioene med økte tollsatser som skissert av IMF og PIIE vil ha svært moderat effekt på brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge, ifølge en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort i forbindelse med Økonomiske analyser 4/2024.
Analysen viser også at økte tollsatser isolert sett peker mot lavere renter her hjemme, mens inflasjonen endres marginalt.
Forventninger om færre rentekutt i Norge må derfor forklares med andre faktorer enn økte tollsatser i USA.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/statistikk/konjunkturtendensene/artikler/okt-kjopekraft-for-husholdningene-lofter-norsk-okonomi