Psykopatiske ledere, narsissistiske kolleger, verdistyrt ledelse og tips til bedre presentasjoner. Her er våre mest populære saker i året som gikk.
Før vi logger ut av 2024 og ser frem mot et nytt år med nye muligheter, har vi i BI Business Review-redaksjonen sjekket statistikken og funnet ut hvilke saker som dere – våre kjære lesere – ble mest engasjert av det siste året.
Len deg godt tilbake og nyt det beste lesestoffet vi har å by på fra BIs dyktige forskere og forelesere.
Narsissister utnytter, skader og ødelegger. Likevel får mange av de lederjobber. Hvorfor? I år som i fjor var det ingen saker som engasjerte våre lesere mer enn Linda Lai og hennes gjennomgang av hvorfor organisasjoner ender opp med å rekruttere narsissistiske og destruktive ledere.
«De er også ofte utadvendte, sjarmerende og dyktige til å kommunisere med og påvirke andre. Men de blir også ofte aggressive og lite empatiske når de møter motstand eller kritikk.»
Med store og flotte ord proklamerer ledere organisasjonens verdier – i den tro at dette vil påvirke kollegers atferd. Men virker det? Mange kjente seg kanskje igjen da Steinar Bjartveit tok et lite oppgjør med norske virksomheters forkjærlighet for å forkynne (stort sett veldig like) verdier.
«De samme ordene går igjen. Du skjelner knapt organisasjonene fra hverandre. Hvis det fantes en verdi-bingo for organisasjoner, kunne den enkleste sjel bli lottomillionær.»
Saker om god og dårlig ledelse er populært lesestoff på BI Business Review. For andre året på rad er årets tredje mest leste sak Ole I. Iversen og hans refleksjoner rundt hvordan de beste lederne velges ut.
«Det ser imidlertid ut som om enkelte har bedre genetiske forutsetninger for å utvikle seg til fremragende ledere enn andre. Denne kjensgjerningen innebærer at det å velge ut de riktige lederne kanskje er viktigere enn mange er klar over.»
Fra det gode til det onde i arbeidslivet. Linda Lai skriver om trekk som inngår i den såkalte mørke triaden av personlighetsstrekk – psykopati – og hvorfor disse regnes som de aller mørkeste og mest skadelige for god interaksjon med andre.
«Disse lederne lot som de hadde følelser de ikke hadde og skjulte følelser de faktisk hadde for å fremstå på en mest mulig positiv og akseptabel måte. Dette økte tilliten til dem. De som «faket» aller mest, fikk også ofte enda mer tillit enn ledere uten klare psykopatiske trekk som prøvde seg på det samme.»
Jobber du et sted hvor ledelsen hevder dere er mer enn bare en arbeidsplass, men heller et stort fellesskap? En familie? Et sted hvor ansatte motiveres til betingelsesløs oppofrelse for selskapet? Det er ikke greit, ifølge Mads Nordmo Arnestad, som skriver om ledere som vulgariserer dugnadsbegrepet.
«Familier sier ikke opp barn som ikke leverer tilfredsstillende resultat. Familiemedlemmene som presterer best, får ikke mer kjærlighet enn de som strever. Familier har ikke stemplingsur, de teller ikke sykedager, og de leter ikke etter ny teknologi som kan gjøre noen av familiemedlemmene overflødige.»
De siste årene har mange organisasjoner og ledere fått øynene opp for begrepet psykologisk trygghet. Vi snakker mye om å skape arbeidsplasser hvor det er trygt å være uenige med hverandre. Men underkjenner alt dette kraften i psykologisk uro og uvisshet? Det lurer filosof Øyvind Kvalnes på.
«Hjertet banker raskere. Svetten melder seg i håndbakene. Det finnes ingen garanti for at dette kommer til å bli godt mottatt. Likevel går vi opp på scenen, myser ut mot publikum og setter i gang.»
Får du hjertebank av tanken på å skulle stå foran andre og levere et budskap? Du er ikke alene! Leserne flokker til Nina Vogt og hennes råd til å holde bedre presentasjoner.
«For noen slår nervøsiteten inn umiddelbart etter å ha sagt ja til en presentasjon. Andre skal kanskje fortelle om noen tall som de vet ikke er veldig imponerende. Så har du ledere som har fått det tunge ansvaret med å levere dårlige nyheter.»
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil gi Nicolai Tangen og oljefondet muligheten til å investere i unoterte aksjer, såkalt «private equity». Men er det så lurt? Nei, mener Richard Priestley.
«Sentralbanksjef Ida Wolden Bache går inn for at Nicolai Tangen skal ha det moro på jobb. Dessverre vil hverken hun eller han betale regningen – den må alle nordmenn ta.»
Er dagens unge mennesker gode på å forstå risiko? Det er en utfordring å lede ansatte som har vært overbeskyttet i barndommen, skriver Øyvind Kvalnes.
«Dette er barn som er blitt skjermet og beskyttet gjennom hele livet. De er blitt polstret mot alt som kan være mentalt og fysisk skadelig, og har dermed fått begrenset erfaring med å mestre tilværelsens utfordringer.»
Alle gode ting er tre, i hvert fall for Linda Lai, som noterer seg for sin tredje sak blant årets mest leste artikler. Denne gangen en analyse av hva som må til for å lokke ansatte vekk fra hjemmekontoret.
«Hvis flere medarbeidere skal foretrekke jobbkontoret fremfor hjemmekontoret, er kontorlandskap ikke veien å gå.»
Publisert 16. desember 2024