Hvordan kan vi bidra så det endrer krigens gang i vår og Ukrainas favør, men uten å ødelegge rammeverket for oljepengebruken?
Mange ønsker å øke støtten til Ukraina. Høyre ønsker å gi 45 milliarder kroner, MDG 80 milliarder, Venstre 105 milliarder og Civitas Kristin Clemet 300 milliarder.
Tildelinger av disse størrelsesordenene vil kunne sette handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket under press. Det kan skape en svært farlig presedens.
Handlingsregelen er primært en politisk koordineringsmekanisme for å støtte gode fellesskapsbeslutninger over tid og for kommende generasjoner. En regelstyrt verdensorden og et Europa hvor ikke militær råskap rår, er samtidig kanskje det viktigste vi kan overlate til generasjonene etter oss. Om vi har mulighet til å gjøre en forskjell, bør det i alle fall ikke stoppe på at vi sier «nei» på autopilot.
Vi bør i det minste ha tenkt grundig over om det er mulig å forbedre det finanspolitiske rammeverket, gitt dagens sikkerhetssituasjon.
Vi må avskrekke Russland
La meg gjøre klart min private, politiske overbevisning før jeg diskuterer de økonomisk-prinsipielle problemene. Jeg mener vi bør gi økonomisk støtte til Ukraina så det monner. Vi må hjelpe Ukraina i forsvaret for demokratiet, selvbestemmelse og en regelstyrt verdensorden – og gi et bidrag som er så stort at det kan endre krigens gang i Ukrainas favør. Om vi ikke gjør det, er vi med på å bane veien for tyranniet. Vi må avskrekke Russland fra å rette opp andre, innbilte uretter i fremtiden.
Lykkes Russland i Ukraina til det de vurderer som en akseptabel kostnad, kan de tro de kan lykkes på nytt. Og særlig om grunnen til at de skulle lykkes, er at vi i Vesten mangler vilje og stamina. Vellykket avskrekking er langs alle dimensjoner å foretrekke fremfor krig.
En stor, direkte bevilgning til Ukraina vil imidlertid kunne sette en farlig politisk-økonomisk presedens. Politikerne bør derfor gjøre det på en gjennomtenkt – og klok – måte, dersom de ønsker å gjøre det. Handlingsregelen er en politisk koordineringsmekanisme som skal bidra til at våre folkevalgte ikke havner i et overbudsspill, og hvor vi som fellesskap ikke kommer i en situasjon som ingen egentlig ønsker.
Det er noe paradoksalt og på samme tid dypt imponerende med handlingsregelen. Siden den ikke er skrevet ned som lov, har politikerne mye fleksibilitet. Men de har vist disiplin og knapt brukt denne fleksibiliteten.
Formelt kan derfor politikerne ved simpelt flertall vedta et hvor stort som helst bidrag til Ukraina. Men om det vedtas et substansielt bidrag fra vårt sparefond til Ukraina, kan den finanspolitiske disiplinen for øvrig forvitre og gjøre det enklere for andre som ønsker uttak fra fondet til sine politiske hjertesaker. Kreativiteten synes grenseløs, og den politiske opportunismen handlingsregelen har hatt som formål å trumfe, synes ikke å legge noen demper på hvilke andre forslag som blir fremmet.
Vi kan ikke gi opp den regelstyrte finanspolitikken
Uten tilstrekkelige institusjonelle rammer kan de langsiktige følgene av et substansielt bidrag til Ukraina bli at vårt felles sparefond blir tømt uten reell, demokratisk forankring.
Alle som mener det bør bevilges ekstraordinært mye penger til Ukraina, bør etterlyse prinsipielle tanker og tydelige mekanismer på toppen av dagens budsjettprosesser. Dersom det er tilstrekkelig politisk flertall for ekstraordinær støtte til Ukrainas kamp for demokrati og en regelstyrt verden, bør prinsippene som nedfelles være slik at de også innebærer en tilstrekkelig høy terskel for alle som ønsker ekstraordinære bevilgninger til andre saker.
Fagøkonomer er bedre til å se problemer og stille spørsmål enn de er til å gi svar. Men om jeg tillater meg å gjette, kunne et institusjonelt svar dels være begrunnelsen, og dels være hvilket flertall som krevdes på Stortinget.
Begrunnelsen vil antagelig dels være direkte knyttet til Norges suverenitet, langsiktige interesser og at bevilgningen faktisk kan bidra til å løse problemet. Om det skulle gis et bidrag som er langt over både den formelle og den de facto handlingsregelen – for eksempel 300 milliarder kroner til Ukraina – kunne politikerne etablere en forventning om at det må bli støttet av et kvalifisert flertall på Stortinget.
Handlingsregelen hadde omtrent 84 prosent oppslutning da den ble etablert. Et mulig kriterium som kunne knesettes, er at bevilgninger utover handlingsregelen i tillegg til en ekstraordinær begrunnelse, må ha støtte fra minst tre fjerdedeler av stortingsrepresentantene.
I kampen for en regelstyrt verden kan vi ikke gi opp den regelstyrte finanspolitikken og sparefondet som har tjent Norge så vel. Det må være fullt mulig å gjøre begge deler, bare vi tenker oss om.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/ukraina/krigen-i-ukraina/oljefondet/beskytte-oss-og-ukraina-og-oljefondet/2-1-1740669