Det er et lederansvar å få folk til å kjenne seg viktige på jobb.
Det niende Oslo Business Forum samlet tre tusen ledere til refleksjon om hva det vil si å utøve modig lederskap. De to dagene var et fyrverkeri av foredrag med en blanding av gullkorn og floskler om ledelse.
Anerkjente professorer som Adam Grant og Brené Brown fløy inn fra USA for å spre budskapet sitt. Ole Gunnar Solskjær reflekterte over tiden sin som trener for Manchester United, og var ikke fremmed for å overta landslaget når den jobben blir ledig. Finlands tidligere statsminister Sanna Marin snakket med stort alvor om krigens skygger over Europa og fremtiden som formes nå. Hun klarte likevel ikke dempe inntrykket av at dette var et høystemt sirkus for ledere, en samling hvor smilene, latteren og replikkene satt løst.
Etter to slike tettpakkede dager er det gjerne enkelte ytringer og bidrag som fester seg mer enn andre. Kathrine Aspaas fortalte at et bestemt budskap fra fotballtrener Solskjær skilte seg ut for henne: «De beste lederne gir deg en følelse av å være viktig.» Jeg er enig med henne i at dette er kraftfulle saker. Her treffer Solskjær en nerve. Han har neppe oppdaget den ved å lese faglitteratur om ledelse. Her har vi en klok praktiker som forsøker å sette ord på hva han har lært av andre ledere og prøver å leve opp til selv.
Solskjær fortalte om utfordringen han møtte da superstjernen Cristiano Ronaldo kom tilbake til Manchester United etter flere sesonger i andre klubber. Dette var en utøver som fikk ekstremt mye oppmerksomhet. Ingen kunne være i tvil om at Ronaldo var en viktig person ute på banen og i garderoben. Han presterte godt, men satte samtidig medspillere i skyggen. Solskjærs interessante ettertanke nå var at de andre spillerne begynte å føle at de selv ikke var så viktige lengre i dette fellesskapet. Det oppsto en ubalanse. Spillerne rundt Ronaldo sluttet å prestere på sitt aller beste