Norge er et av få land hvor straffedømte kan stille til valg. Studien vår avdekker et tydelig mønster.
Norge er, sammen med USA, et av få land hvor personer med kriminell bakgrunn kan stille til valg og bli valgt inn i folkevalgte organer. Vår studie viser at andelen kandidater med kriminell bakgrunn er betydelig lavere på valglistene enn i befolkningen for øvrig. I kommunestyrene er denne andelen enda lavere. En av hovedårsakene er at politiske partier foretrekker kandidater med rent rulleblad, noe som reduserer behovet for lovregulering.
I USA er den republikanske presidentkandidaten Donald Trump tiltalt for en rekke alvorlige forhold, blant annet forsøk på å påvirke valgresultater og uriktig håndtering av hemmeligstemplede dokumenter. Til tross for dette nyter han stor støtte blant republikanske velgere. Studier fra flere land viser at kriminalitet ikke nødvendigvis blir straffet på valgdagen – korrupte og kriminelle politikere blir ofte gjenvalgt.
Dersom personer med kriminell bakgrunn blir valgt inn i politikken, kan dette svekke tilliten til demokratiet. I tillegg kan slike personer misbruke maktposisjoner for personlig vinning. De fleste land har derfor lover som hindrer kandidater dømt for alvorlige lovbrudd fra å stille til valg. Norge, derimot, er et av få land hvor straffedømte kan stille til valg. I vårt system overlates det til velgerne og politiske partier å vurdere kandidaters kriminelle bakgrunn. Hvor effektivt klarer de å holde kriminelle utenfor folkevalgte posisjoner?
Ikke alle norske politikere har vist seg å være lovlydige. De siste årene har flere skandaler blitt avdekket, blant annet knyttet til stortingspensjoner, juks med reiseregninger og ulovlig bruk av pendlerboliger. Disse avsløringene har fått politiske konsekvenser i form av ministergavganger, men også straffeskatt for enkelte stortingsrepresentanter, og i noen tilfeller domfellelser for grovt bedrageri. Aftenposten kunne i etterkant av lokalvalget i 2023 fortelle om 46 straffedømte som hadde blitt valgt til norske kommunestyrer.
Et spørsmål om tillit og ansvar
Ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå har vi studert i hvilken grad norske lokalpolitikere har en kriminell bakgrunn. I våre analyser inngår alle kandidater som har stilt til kommunestyrevalg i perioden 2003-2019 for et av partiene som i dag er representert på Stortinget. Vi har valgt å fokusere på lokalpolitikere, både fordi det er mange av dem, og fordi de fleste rikspolitikere har startet sine karrierer på lokalt nivå. Studien omfatter kun domfellelser for alvorlige lovbrudd. Materialet gjør det mulig å sammenligne kriminell bakgrunn blant lokalpolitikerne med den generelle befolkningen.
Studien vår avdekker et tydelig mønster: personer med kriminell bakgrunn blir gradvis sortert ut på alle nivåer av den politiske karrierestigen. I befolkningen er det 1.9% som har begått et alvorlig lovbrudd. Denne andelen halveres nesten blant listekandidatene (1.0%) og faller ytterligere for kandidater som faktisk blir valgt (0.6%). Ordførerne fremstår som de mest lovlydige, med en andel på bare 0,1 %, som tilsvarer omtrent en tyvendedel av nivået i den generelle befolkningen.
Vi ser det samme mønsteret når vi deler materialet etter type lovbrudd (narkotika, økonomisk kriminalitet, vold, og trafikk). Resultatet blir det samme når vi tar hensyn til bakgrunnskjennetegn ved personene (slik som alder, kjønn, inntekt, og bostedskommune). Det er heller ingen tydelige forskjeller mellom venstre- og høyresiden i politikken. En kriminell fortid svekker sjansen for å bli valgt til politiske posisjoner.
Partiene spiller en viktig rolle
I analysene våre finner vi at partiene spiller en avgjørende rolle i å filtrere ut kandidater med kriminell bakgrunn. Etablerte lokale partiorganisasjoner - de som stilte valgliste ved forrige kommunestyrevalg - er bedre til å nominere lovlydige politikere enn partier som ikke stilte liste ved forrige valg. Dette viser at partiene i Norge i stor grad er opptatt av å holde kriminelle personer utenfor kommunestyrene, og etablerte partier lykkes best med dette.
Selv om de politiske partiene i Norge er flinke til å sile ut kriminelle personer fra valglistene, hender det at kandidater med en kriminell bakgrunn slipper gjennom. Hvordan reagerer norske velgere på dette? Våre analyser viser at kandidater med en kriminell bakgrunn har lavere sannsynlighet for å klatre på valglisten etter personstemmer sammenlignet med sine lovlydige motparter. Forskjellen i sannsynligheten for å klatre på valglisten er imidlertid liten, noe som kan skyldes at partiene allerede har gjort en god jobb med å filtrere ut de mest problematiske kandidatene.
Lokalvalgsundersøkelsen fra 2019 viser at mange velgere er skeptiske til politikerne. Selv om vi har større tillit til de folkevalgte enn i mange andre land, mener et betydelig mindretall at politikerne ikke er kvalifiserte, og at de først og fremst er opptatt av egen vinning. Vår studie føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at politikere i Norge og andre land i Nord-Europa generelt sett har gode kvaliteter: De har høy utdanning, de er gavmilde målt i donasjoner til frivillige organisasjoner og veldedige formål, og de er altså også mer lovlydige enn folk flest.
En versjon av denne teksen ble tidligere publisert i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/jQklzL/i-norge-kan-straffedoemte-stille-til-valg-vi-ser-et-moenster?