Regjeringen hevder den ser alvoret i de økonomiske perspektivene. I så fall må den følge opp med konkrete tiltak og nye prioriteringer. Start med tung satsing på innovasjon.
I Perspektivmeldingen, som finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem forrige uke, skrives det mye om å utvikle smartere løsninger. Men det står lite om hvordan løsningene skal prioriteres og utvikles. Selve debatten om meldingen kommer derfor til å bli viktig. Her er noen innspill.
Utfordringene er kjente: Antall yrkesaktive per pensjonist halveres frem til 2060. Offentlige utgifter går kraftig opp, mens inntektene går ned. Oljefondet når en topp om ti år for så å synke.
Å ha nok arbeidskraft i Norge blir vesentlig for de kommende tiårene.
Etter at jeg fylte 62, har jeg knapt tall på hvor mange jevnaldrende som snakker om hvor snart de kan pensjonere seg. De har mye kompetanse og rike erfaringer å bidra med i arbeidslivet fremover. Men det virker lite attraktivt for mange av dem.
Dette er et tegn på at vårt pensjonssystem ikke er tilpasset virkeligheten for mange yrkesgrupper, eller at økonomiske incentiver er for svake til å få folk til fortsatt å stå i jobb. Har det blitt en norm blant mange å gå av med pensjon tidlig?
Sikring av fremtidig arbeidskraft kan bli vanskeligere å oppnå enn det presenteres i meldingen.
Norge trenger mer enn noen gang å foreta store omprioriteringer dersom velferdsnivået skal opprettholdes de kommende tiårene: Vi må først og fremst få en kraftig satsing på innovasjon både i privat og offentlig sektor for å utvikle smarte løsninger.
Norge må bygge kultur for innovasjon. Vi må bygge bedrifters evne til å innovere. Vi må endre strukturen i skattesystemet. Vi må gjøre det lønnsomt å jobbe lengre, og sykelønnsordningene kan ikke fortsette å være så romslige som nå.
Selv om regjeringen gjentar at det skal skapes innovasjon «i hele landet», er det i de store byene innovasjonsmiljøene er. Det må satses mye mer på disse miljøene om fremtidig verdiskaping skal øke.
En kultur for innovasjon må ha rom for å feile, men også ha intoleranse for inkompetanse.
Vi må bygge bedrifters evne til å innovere, det vil si å omsette deres kapasitet eller ressurser til verdier. Økt kapasitet vil alene ikke øke verdiskapingen.
Regjeringen har bevilget en milliard til forskning på kunstig intelligens, men satsingen burde vært minst ti ganger større. KI kan øke produktiviteten i Norge langt mer enn vi aner i dag.
Norge som industrinasjon er langt på vei over siden høye lønninger priser oss ut av globale markeder. Vi bør heller utvikle og eksportere nye digitale tjenester, som digitale flytårn.
For å øke tilgjengelig arbeidskraft kan politikerne gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Skatt på overtid burde settes ned og man burde ikke bli tvunget til å slutte i jobben når man fyller 70.
Norge har en meget god sykelønnsordning, men også høyt sykefravær. Siden politikerne vegrer seg for å endre sykelønnsordningen, vil vi i realiteten ikke klare å levere tjenestene i fremtiden da vi ikke får mange nok ansatte i helsesektoren.
Vår forrige næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) uttalte at Norge skulle bli verdens fremste land for gründere. Hadde han heller lagt opp til at vi skulle forsøke å ta igjen bare halvparten av innovasjons-forspranget som Finland og Sverige har, hadde det gitt noe mening.
I min kommentar i DN etter at regjeringen tiltrådte karakteriserte jeg Hurdalsplattformen som tam. Innovasjonspolitikk ble benyttet som distriktspolitikk. Det ga grunn til uro for vår samlede verdiskaping fremover.
Den nye perspektivmeldingen er like tam. Den er nærmest perspektivløs. Den presenterer få scenarioer om alternative utviklingsbaner og den forsterker uroen om vår fremtidige verdiskaping. Vil regjeringen ha innsikt om fremtiden kan den for eksempel gå til den anerkjente fremtidsforskeren Peter Leyden i California.
Innspillene jeg har nevnt vil nok strande så lenge Senterpartiet er i regjeringskontorene. Vår finansminister er en ideolog som er mer opptatt av å beholde gamle strukturer enn å se de lange økonomiske linjene og innrette økonomien og samfunnet etter kjente behov for fremtiden.
Arbeiderpartiet hevder at det er et ansvarlig styringsparti. Men så lenge Ap har med seg Sp i regjeringskontorene vil perspektivene for Norges vekst og velstand for fremtiden forbli bleke og usikre på grunn av alle kompromissene Ap må inngå.
Perspektivmeldingen ser til tider ut som et valgkampnotat til kommende stortingsvalg like mye som en melding om nye perspektiver for å opprettholde vårt velferdsnivå.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/okonomi/politikk/perspektivmeldingen/hvor-er-perspektivene-og-oppfolgingen/2-1-1691204